Det er nok mange som meg, som ikke har noe videre
forhold til den nylig avdøde Apple-gründeren Steve Jobs, men jammen
om ikke jeg fyrer av et innlegg i hans minne, like det samme. Vi
skjønner nemlig nå, at selskapet med Jobs' ansikt i dag betyr noe
mer enn patentkriger og personlige datamaskiner, men at dette
ansiktet er blant de store symboler for fremskrittet, for den moderne
verden.
Så hva er det vi føler nå, en verden av
Apple-fantaster, forbrukere som har blitt rystet og bergtatt av denne
ene slåsskjempen i den digitale revolusjonen? Er det sorg for en
mann som ble tatt av kreften før sin tid, eller er det tanken på at
en idé, et teknologisk geni, ikke lengre finnes på landjorda?
Jeg trur ingen av delene, men kanskje igjen begge
delene, det vil være forskjellig fra kontor til kontor, fra
skoleelev til skoleelev. For vi som vokser opp nå, vi i denne glade
teknologigenerasjonen, vi har slukt denne usynlige teknologien, som
forlengere av vår egen kropp, digitale verktøyer vi ikke kunne
klart oss uten. Vi ser en verden som har krympa for våre og
informasjonsteknologiens føtter, og kanskje skjelver vi i
designerskoene, om vi forstår hvor stor dette faktisk er.
Det er nok mange som vokser opp i dag, meg sjøl
ydmykt inkludert, som ikke kan se for seg å bruke lang tid og
omhyggelige pene bokstaver på å skrive et brev med velvalgte ord,
som i godt vær og gode fraktforhold kom fram på ei uke. Til og med
den korte meldings-tjenesten, eller SMS som vi kjenner den engelske
oversettelsen, er gamle nyheter for oss som nå har heile verden for
våre fingertupper, på «tablets» og smarte telefoner som kjenner
igjen ansiktene til vennene dine når du tar bilder.
Vi kan nok takke denne mannen for et vel levd liv med
inspirasjon, og for å ha bygget opp et selskap som nok vil være med
på å kjempe fram ny teknologi og digitale løsninger i denne
revolusjonen i nevneverdig framtid, for det er vel ikke mange i vår
glade generasjon som sier seg negativ til teknologiens
løsninger og lovnader?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar